Morten Abel (f. 1962, Bodø) startet sitt første band i femte klasse, og har herjet på hitlistene siden. Artisten og låtskriveren fra Stavanger slo for alvor gjennom med 80-tallsbandet Mods. Etter dette gjorde han også stor suksess som frontfigur i The September When, før han senere valgte å satse som soloartist.

Han hadde tenkt på en kunstutdannelse ganske lenge, og i 2017 bestemte han seg for å søke. Da han kom inn på Kunstskolen i Rogaland, takket han ja.

Jeg gjør det fordi jeg har lyst og jeg har mulighet til det, sier han. Jeg har lyst til å uttrykke meg på forskjellige måter.

Det er et energisk og fargesprakende univers Morten Abel har utviklet og et egenartet ekspressivt malerisk formspråk. Det kan se ut som han henter inspirasjon både fra de tyske ekspresjonistene på begynnelsen av 1900-tallet, men også fra COBRA-gruppens emosjonelle og tøylesløse fargefeiring på 40-50-tallet. 

Jeg ønsker å fremkalle en uro i bildene mine, sier Abel. Jeg tenker på denne ambisjonen mens jeg går og ser på de heftige og uvørne penselstrøkene. Når jeg maler, så kjenner jeg noe. Akkurat på samme måte som når du skriver en låt, når akkordene begynner å falle på plass, oppstår det en følelse i kroppen som er helt fantastisk. Den følelsen kjenner jeg når jeg jobber med dette også.




Stig Ristesund (f. 1970, Haugesund ) ble tidlig betatt av de gamle mestere som Rembrandt, Da Vinci, Van Eyck og Vermeer. På Steinerskolen fikk han ekstra oppgaver av sin lærerinne Siggen Falkeid og fikk tegne og male akvareller. Fasinasjonen over det klassiske maleri førte ham som 21-åring til Odd Nerdrum og først da begynte han med oljemaleri. Etter tre år hos Nerdrum fortsatte han med det klassiske, figurative maleri men følte etter hvert trang til å bryte det tradisjonelle og gi verkene et mer subtilt og utvidet innhold. Resultatet ble oppdaget av det nederlandske galleriet, Galerie Hof en Huyser. Flere år med utstillinger og kunst-messer i Nederland og Belgia fulgte.

Etter mange år med utstillinger både i Norge og i utlandet kom en vanskelig tid for Ristesund. Av personlige årsaker ble han borte fra kunsten i flere år, mens han jobbet ved to av teatrene i Oslo. I 2021, etter et fruktbart møte med sin gamle venn, Sverre Bjertnæs, ble han invitert til vennens atelier. Her fikk han tilbake energien og har påny arbeidet iherdig med maleri. Nå, etter to års arbeid er han meget sterkt tilbake. Dette er Ristesunds første utstilling på lang tid og den første på Soli Brug.

I denne utstillingen har Ristesund jobbet med flere retninger innenfor ett felt, hvor abstraksjon av det figurative er et av de viktigste grepene. De retningene han nå viser vil han jobbe videre med til senere utstillinger og prosjekter. Spranget fra det klassiske til der han er i dag, sier han gir større rom for det psykologiske aspektet og for en utvidet historiefortelling.

Stig Ristesund sier selv han har tanker som: tyngden av valør og farge, det å diskutere fargelæren med selve fargelæren, det å evne å føre blikket til betrakteren (som i et kart) og det å diskutere med lerretet fra en sofa med en kopp kaffe. Hvor vil dette lerretet?