Mia Gjerdrum Helgesens usedvanlige relieffmalerier i tre, Karoline Kaabers maleriske stemninger og Turid Gyllenhammars oppsiktsvekkende kjoleskulpturer i stein fra hele verden. I hvert sitt hus på bruket.

Åpningstider: 18.01 - 16.02. Alle dager 13 - 18!


Mia Gjerdrum Helgesen



Mia Gjerdrum Helgesen (f. 1971, Asker) arbeider med maleri, grafikk og skulptur. Hun jobber med relieffer og skulpturer i ulike materialer som tre, finerplater, tekstil, marmor og bronse.

Hun forklarer selv:
«Det å bruke krefter på å risse inn i treverket ga en direkte forbindelse mellom materialet og meg. Som om mine nervetråder speiler seg i treverket når jeg risser med intuitiv tilnærming. Det er de spor vi etterlater oss, relasjoner og interaksjoner jeg tar med meg inn i verkene, i grenseland mellom figurasjon og abstraksjon. Jeg jobber med organiske naturmaterialer som speiler vår eksistens, vekst og liv.»

Kurator og forfatter Tone Kathrine Lyngstad Nyaas skriver om Helgesen:
Hun har fått stor oppmerksomhet med sine monumentale ekspressive relieffmalerier og bearbeidelsen av treplaten som et selvstendig kunstnerisk uttrykk. Relieffmaleriet oppstod i forlengelse av arbeidet med tresnitt hvor hun i stedet for å speilvende motivet for å skape et grafisk avtrykk jobber direkte i treplaten. Ved å utnytte materialiteten i finerplaten, dens organiske struktur i dialog med utskjæringer, bringer hun grafikken som medium inn i et utvidet felt. For relieffene viser til tresnittets grammatikk, teknikkens materielle utgangspunkt som forvandles til et direkte bildeuttrykk. Linjer danner åpne og fortettede strukturer, skjæres inn i platen og spiller opp mot treverkets årringer og organiske strukturer. Linjen er sentral i de abstrakte, dynamiske komposisjonene hvor impulsive innriss gir assosiasjoner til organiske forgreininger i naturen eller den kroppens indre organer i form av arterier. Det er denne kombinasjonen av assosiasjonsrekker som binder menneske og natur sammen i en syntese i Helgesens arbeider. Linjespillet får et pregnant uttrykk ved at en varm, glødende koloritt gir et organisk liv til fordypningene. Enkelte ganger skjærer linjen seg inn med en glødende kraft gjennom sorte fortettede flater. Kontrasten mellom linje, flate og rom utgjør en vesentlig del av det formale spillet i de solide bearbeidede komposisjonene.

I en rekke verk refereres det til lys og mørke som en dualisme gjennom titler som «Lysets gjenklang» eller «Etterklang av lys». Linjene som impulsivt nedtegner seg i billedflaten bearbeides som glødetråder som er i ferd med å ebbe ut, som om kunstneren ønsker å fange lyset og holde det fast. Finerplatenes organiske tegninger som viser treets struktur refererer til den langsomme tiden og forsterker følelsen av å befinne seg inne i et kontemplativt rom. Enkelte ganger utnyttes årringene til å gi en illusjon av tredimensjonale former, en struktur som konkret hentes ut av materien og vokser frem fra sitt eget jordsmonn, gjerne kontrastert med sorte flater.

I noen verk er relasjonen symbiotisk og spenningen mellom nærhet og avstand, ensomhet og fellesskap synes å være et gjennomgående tema i serien hvor lysende sterke fargekontraster inntar en vesentlig del av uttrykket.

Det er nærliggende at forbindelsen mellom klimaendringer, naturtap og treets betydning som en vesentlig del av økosystemet gir identiteten mellom mennesket og treet en fornyet betydning. Mennesket og treet har ikke minst en tett forbindelse i alle kulturer, religioner og mytologier. Vi står derfor overfor en arketyp med urgamle røtter i menneskets historie.»

Mia Gjerdrum Helgesen har bakgrunn fra blant annet Westerdals, Academy of Art San Fransisco og Kunsthøgskolen i Oslo (MA). I 2018 ble hun tildelt et residency ved Mana Contemporary i New York, med utstillinger i NY, Miami og Los Angeles. I 2020 lanserte Press Forlag utgivelsen av boken om Helgesen, skrevet av Lars Elton i forbindelse med åpningen av hennes separatutstilling på Soli Brug. Hun var første kvinnelige kunstner som hadde hele bruket som utstillingsarena. Ved deltagelse i kunstprosjektet Artdom som fremmer kvinners rettigheter i vanskeligstilte land, ble Mia med på et internasjonalt samarbeid i 2021.



Turid Gyllenhammar


Turid Gyllenhammar (f. 1957) opprinnelig billedkunstner, har de senere årene konsentrert arbeidet rundt skulptur, og gjennomfører for tiden prosjektet Nuova Vita hvor hun ønsker å rette søkelys mot jenters behov for beskyttelse i verden i dag. Nuova Vita er et skulpturprosjekt som består av ulike kjoleformer hvor hver kjole representerer en jente i et globalt perspektiv. Målsettingen er å rette søkelys mot jenters rettigheter. Det repeterende pikekjole-motivet insisterer på det uskyldsrene – at barndommen må få lov til å oppta en plass i alle samfunn. 

Hun sier selv: 
«Barnet og spesifikt jentenes posisjon i verden, er tema som alltid har interessert meg. Dette kom til uttrykk allerede i mine første verk gjennom maleri og broderi. Temaer som rettigheter, pubertet, menneskeverd og kvinneverd har vært en gjengangere i kunsten min. Gjennom karrieren har jeg tatt utgangspunkt i både morsrolle og den kvinnelige identitet knyttet til hjemmets sfære. 

Kjolene er motiver som har inntatt en rituell dimensjon som symbolet på et nytt liv og retter et lys mot behovet for beskyttelse. Det finnes lite spor av barnets anatomi i skulpturene, det menneskelige er overført til kjolene. Dette er deres rustninger og skjold i en ofte urettferdig og nådeløs verden. De representerer kvinner og barns rett til egen kropp. 

Kjoleskulpturene danner en liten armé med hver sin historie og unike identitet. Stoffligheten kommer til uttrykk gjennom både valg av stentyper, form og overflate. De kan oppleves silkemyke, glatte eller kalde. Med stenenes ulike sjatteringer og strukturer, skapt av geologiske prosesser for tusenvis av år siden, blir hver skulptur unik. Slik er de også bærere av historier og minner fra fortiden. Prosjektet består til dags dato av 37 skulpturer, utformet i nøye utvalgte stener fra alle deler av verden. 

Jeg begynte å arbeide med tredimensjonal kunst for 15 år siden etter å ha malt med olje, akryl og tråd siden jeg var 15 år. Etter et besøk ved Studio Sem i Pietrasanta, Italia ble jeg inspirert og gjennomførte et studiesemester i Larvikitt bildehugging ved Universitetet i Vestfold. Dette var starten på et første prosjekt «Eta della Pietra» (Steinalder) hvor jeg laget en rekke marmorøkser i forskjellige størrelser og andre skulpturer inspirert av steinalder-funn ved Agerup Gård hvor jeg bor og arbeider. 

For snart 10 år siden introduserte jeg et nytt konsept, Kjoletorso. Jeg hadde kurert en dåpskjole-utstilling i Nøtterøy Kirke på oppdrag fra Biskopen i Tønsberg og var fascinert over tanken på å skape dette uttrykket i marmor. Det å kunne forme og bøye et så hardt materiale var unikt. Etter å ha laget en serie med modeller i leire tok det av. Sammen med Studio Sem så vi mulighetene til å bruke forskjellige stein fra hele verden med forskjellige teksturer og farger. Jeg hugger skulpturene selv for hånd fra marmorblokk og bruker vinkelsliper med spesialskiver av diamant, trykklufthammer, meisel og hammer. Resultatet er at hver enkelt skulptur har sitt særpreg, men alle står gjerne sammen og snakker med hverandre i store eller mindre grupper.»

Turid Gyllenhammar ble antatt på Høstutstillingen i fjor, og fikk svært mye positiv oppmerksomhet på gruppen av skulpturgruppen hun presenterte.



Karoline Kaaber


Karoline Kaaber (f. 1969, Oslo) studerte på Blindern og var ferdig utdannet samfunnsøkonom i 1999. Etter studiene startet Kaaber sin kunstkarriere. I 2011 hadde hun sin første separatutstilling. Etter debuten har hun hatt en lang rekke utstillinger i Norge og internasjonalt ved anerkjente gallerier og blitt kjøpt opp av private samlere verden over. Hun har vært representert på Scope Basel, Scope Miami, Hangar 7 i Salzburg, og deltatt på ulike utstillinger i Stockholm, København, Los Angeles, New York.

Kaaber fanger det eksistensielle elementet gjennom sine abstrakte og stemningsfulle oljemalerier. Hennes malerier er kjent for å utforske overgangene mellom lys og skygge, det abstrakte og konkrete. Hennes verk speiler en dypere emosjonell søken, og hun bruker intuitive penselstrøk og en dempet fargepalett for å skape verk som inviterer til introspeksjon. Med inspirasjon fra kunst, litteratur, poesi og musikk skaper hun bilder som formidler følelser. Disse følelsene ligger som oftest utenfor ordets rekkevidde.

I sitt kunstnerskap søker Kaaber å formidle noe dypere, hvor hun lar prosessen utvikle seg gjennom en dialog med maleriet. Denne prosessen preges av ærlighet og sårbarhet. Hennes malerier gjenspeiler en søken etter å utforske de eksistensielle aspekter, en søken som er rettet innover. Maleriene fungerer som "portaler til introspeksjon."

"Gjennom penselstrøk og lys skaper jeg rom for refleksjon – et sted der det usagte tar form og det som ikke er oppdaget kan bli funnet."

Karoline Kaaber er en kunstner som fortsetter å inspirere og berøre sitt publikum med sin evne til å forene følelser og estetikk, og å skape kunst som gir rom for både undring og ettertanke. Hun håper at maleriene skal gi rom for kontemplasjon. Som inspirasjonskilde for arbeidene ligger kunst, litteratur, poesi og musikk.

«For meg er det viktig å male med hjertet, Mine malerier starter med en tanke eller ide jeg ser for meg, hvor det utvikler seg til å bli mer en dialog jeg har med maleriet. I denne prosessen må jeg tåle å være ærlig og sårbar. Mitt største ønske er å skape noe vakkert som innehar en dypere mening.»