Marianne Heske 

«Jeg har alltid vært en kunst-influencer», sier Marianne Heske som kaller sitt arbeid for konseptuell nasjonalromantikk. Hun var en av de første i Norge som jobbet konseptuelt og oppnådde tidlig internasjonal anerkjennelse. Hun ble nylig utnevnt til Offiser for den franske Orden for kunst og litteratur. Hennes oppfinnelse, videomaleriet, fra den vakre, men truende naturen i hjembygda Tafjord står sentralt i hennes kunst.

Heske (f. 1946, Ålesund) regnes i dag som en av Norges mest sentrale nålevende kunstnere. Hun har utdannelse fra Bergen Kunsthåndverkskole, Ecole Superieure des Beaux-Arts i Paris, Royal College of Art og Jan Van Eyck Academie i Maastricht Hun ble statsstipendiat fra 2004. Ved bekjentgjørelsen i 2003 ble det fremhevet at Marianne Heske med sine banebrytende bilder, installasjoner og prosjekter på tvers av teknikker og begreper hadde skapt oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt. Hun er innkjøpt av bl.a. Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet og Norsk Kulturråd, og en lang rekke store offentlige og private samlinger i mange land. Hun har undervist i bl.a. Norge, Canada og Tyskland.

Heske vokste opp i den nesten isolerte bygda Tafjord innerst i Tafjorden på Sunnmøre. Dette har utvilsomt preget hennes naturoppfattelse og kunstnerskap. Hun debuterte med separatutstilling i 1973 med sine såkalte computermalerier som har utgangspunkt i videoopptak av landskaper. Opptakene blir digitalisert, eller overført til data. Hvert videobilde er unikt, tatt på stedet med videokameraet kanskje under et ras eller etter, og manipulert til kalde eller varme vulkanske sjatteringer foran motivet. Kameraet blir penselen i arbeider som forståes best med utgangspunkt i det barske samspillet mellom menneske og naturen fra hennes barndom, der bygda hele tiden var truet og levde med frykten for utslettende ras. Dette kombinerer hun med avansert så vel som utgått teknologi og kulturelt samarbeid. Hun har ikke veket fra sine prosjekter siden hun markerte seg på 70-tallet. Selv utstyret til hennes videomalerier er det originale fra 70-årene. På denne utstillingen vises flere nye arbeider i serien Mountain of the Mind innen teknikkene videomaleri og digitalt print.

Dukkeskulpturer

Marianne Heske fant et antikvarisk dukkehode på et loppemarked i Paris på 70-tallet. Dette har hun brukt som utgangspunkt for å invitere kunstnere fra hele verden til å lage deres tolkninger av hodet, i et materiale som er typisk for kulturen og det landet de kommer fra. Tilbake fikk hun hoder i edle tresorter så vel som blikkboksstrimler fra Kenya, smykkesteiner fra Zimbabwe, marmor fra Agra i India, krystall fra Norge og porselen fra Kina. Hodene, som alle er forskjellige, har blitt etterspurte samleobjekter. For noen år siden gikk fem slike små hoder for tilsammen kr. 110.000,- på en auksjon på Kistefos.



Hans Normann Dahl 

Hans Normann Dahl(1937 - 2019) var en svært folkekjær og prisbelønt avistegner, illustratør, grafiker og maler - særlig kjent for sine frodige og fargerike bilder i karikert, figurativ stil. Han ble utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og ved Kunstakademiet i Warszawa. I 1957 debuterte han på Høstutstillingen og har siden hatt flere separatutstillinger i Norge og i utlandet.  Kunsten hans er innkjøpt av blant annet Nasjonalmuseet, Bergen Kunstmuseum, Statens Museum for Kunst i København, Riksgalleriet, Montreal bys faste samling og i Nasjonalmuseet i Warszawa. Han har flere ganger mottatt Statens kunstnerstipend. Normann Dahl har illustrert en rekke bøker og også utgitt sine egne bøker, som Det var en gang en folkeavstemning (sammen med Bjørn Bjørnsen, 1973) og Med lettøl til Luxor: en værebok i tegning. I tillegg har han tegnet for flere aviser, blant annet Dagbladet. Under EF-striden 1970–72 ble han kjent over hele landet for sine treffende politiske karikaturer til fremme for Nei-siden. To ganger, 1965 og 1969, vant han førstepris ved den internasjonale karikaturutstillingen i Montreal. I 1971 fikk han Bildebokprisen, og i 1999 mottok han den høythengende Bokkunstprisen.

Ved siden av sitt kunstneriske virke underviste han i tegning og illustrasjon ved SHKI, Arkitekthøgskolen i Oslo og Statens Kunstakademi. I 1995 startet han Olav Mosebekks tegneskole. Han var også svært aktiv i Tegnerforbundet, både som formann (1966–67) og som redaktør for tidsskriftet Numer. 

Vi har mange gode minner med Hans Normann Dahl. Han var en sprudlende kunstner, og ikke minst en særdeles hjertelig, varm og festlig person.