Våren på Soli

Du ser ham overalt  -  100 år etter sin fødsel

Utenpå var pioneren Odd Tandberg ydmyk og stillferdig. Inni bodde en kompromissløs, kjempende kunstner. Nå hedres han med jubileumsutstilling på Soli Brug, bl.a. med malerier som vises for første gang. Knapt noen annen norsk kunstner har så mange utsmykninger av offentlige og private bygg som Tandberg. En av hans store betongskulpturer er blitt gravd opp av hagen og skal snart avdukes.

Odd Tandberg ville ha fylt 100 år 16. april. Nå hylles den store kunstneren med egen jubileumsutstilling på Soli Brug i Sarpsborg fra 2. mars til 7. april. Tandberg var maler, grafiker og billedhugger, og hans kunstneriske virke spenner usedvanlig bredt. Knapt noen annen norsk kunstner har så mange utsmykninger av offentlige og private bygg som Tandberg. Tross dette ble han i mange miljøer ganske anonym, men han var en pioner på mange felt. Det er da også mye av bakgrunnen for at mange samler på hans arbeider. Nasjonalmuseet har hele 24 verk; 13 malerier, 3 tegninger, 5 grafiske blad, 2 skulpturer og en congloplate.

Nedgravd i hagen
Sitt første utsmykningsoppdrag fikk Tandberg i 1950 sammen med Gunnar S. Gundersen, Geir Grung og Sverre Fehn. De tre dekorerte innfartsveiene til Oslo i forbindelse med hovedstadens jubileum. Senere ble det utsmykning av Regjeringsbygget, Høyblokka og deretter flere titalls andre, store og små oppgaver helt fram til i år. I løpet av våren vil nemlig en naturbetongskulptur bli avduket ved Åsgård skole i ÅS. Skulpturen har ligget halvveis nedsunket i hagen til Tandberg i Ås i over 50 år! Han ble også kjent for å benytte nettopp sandblåst naturbetong som materiale. Andre, helt nyskapende teknikker ble også benyttet, men sand stod sentralt i mye av arbeidet som ble utført, også i både malingene og grafikken.

En del av «Dødsgjengen»
Allerede i studietiden fra 1942, markerte Odd Tandberg seg sammen med kjente navn som Thor Hoff, Ludvig Eikaas og Gunnar S. Gundersen. Karene ble kalt «Dødsgjengen», og alle var banebrytende for non-figurativ kunst i Norge. Skulpturer i naturbetong og aluminium har kommet fra Odd Tandbergs hånd på løpende bånd. Han eksperimenterte også med plastmaterialer og akryl, og optisk kunst og kinetikk som er basert på elektronikk som setter skulpturen i bevegelse. Han utforsket også optiske bevegelser gjennom bruk av polarisert lys.

Formspråket
Det var det naturalistiske formspråket som preget Odd Tandbergs malerier tidlig på 1940-tallet. Senere lot han seg inspirere av abstraksjon og uttrykte seg mer surrealistisk. Arkitekt Per Sunde kjøpte Tandbergs første bilde «Pike med fløyte» på høstutstillingen i 1945. Tandbergs første separatutstilling hadde han i Galleri Per i Oslo i 1950. Senere ble det mange utstillinger, der non-figurativ kunst, eller «konkret kunst», oftest sto i fokus.

Gjennom hele sitt kunstnerliv, arbeidet Odd Tandberg som grafiker. Fra 1952 var det serigrafiteknikken som ble hans viktigste grafiske medium. Senere utviklet han egne unike uttrykk innenfor metalltrykk, hvor han preget metallmateriale ned i papiret med varme og høyt trykk. Han deltok på en rekke internasjonale grafikkutstillinger.

Mange utenlandsreiser
Kunstneren hadde med seg silkerammer på sine mange reiser til Frankrike, Spania, Italia og Portugal. Både hans kunstnerkone, Elen Mathilde Numme Grøn-Hansen, og Tandberg selv, var glad i å reise. De kunne tilbringe flere måneder utenlands, for å hente inspirasjon og skape nye arbeider.

Kvantitet og kvalitet
Han var en arbeidsom og etterrettelig kar. Tandberg maktet balansen mellom det å være kunstnerisk nysgjerrig, og kompromissløs, med familieliv. Det er en hederskar som nå hylles med egen jubileumsutstilling på Soli Brug. Odd Tandberg ble 92 år og arbeidet i sitt atelier nesten helt fram til sin dødsdag. Han etterlater seg et stort kunstvolum i mange ulike stilarter, noe som viser at det er mulig å produsere og utvikle store volum - uten at kvaliteten forringes.

Tandberg bodde i hele sitt voksne liv i Ås kommune utenfor Oslo. Vi husker ham som den blide kunstinteresserte besøkende på Soli Brug.

Det er en ære for oss å kunne ønske våre gjester velkommen til Odd Tandbergs 100-års jubileumsutstilling.





Bjørn Smith-Hald
Godt selskap

Bjørn Didrik Reginald Aall Smith-Hald ble født i Paris i 1883. Hjemmet var midtpunkt for en nordisk koloni av kunstnere, og Bjørn ble servert kunst til frokost, lunsj og middag. 16 år gammel ble han sendt til London for å bli skipsmegler som sin eldre bror. Bjørn reagerte negativt på forretningsmiljøet i City, og da han erklærte at han ville studere teologi, gav faren etter for hans ønske om å bli kunstner. Han begynte å tegne med sin far, først landskaper og figurbilder, og da han selv fikk barn, ble barneportrettet hans spesialitet. I 1908 debuterte han hos Blomqvist og hadde senere utstillinger i Tyskland, København, Paris og Antwerpen. Foruten de mange følsomme skildringer av barn, hentet han de fleste motivene fra gatelivet i Paris med frodige mennesketyper. Han viste et spesielt blikk for linjer, form, bevegelse og uttrykk, og modellerte figurene med stor sikkerhet. Det kom etter hvert flere fargetoner inn i tegningene, og han malte landskaper, figur- og genrebilder, interiører og portretter.

I 1950 bosatte Bjørn Smith-Hald seg på Jeløya ved Moss. Han hadde med seg sin kone, Lidotschka fra Riga. Hun var 19 år yngre og en femme fatal-type som tiltrakk seg oppmerksomhet hvor enn hun gikk. "Mon petit chien", sa Lidotschka og klappet Bjørn på hodet. Han var nok preget av dette, og det kan fornemmes i mange av hans motiver. I 1959, da han var 76 år gammel ble det utstilling på Galleri Paletten i Oslo og han presenterte denne gang en helt ny billedverden. Maleriene var sterkt ekspressive med visjonære og personlige tolkninger av bisarr, grotesk og av og til humoristiske situasjoner. Kvinnen var plassert i sentrum i en verden av sirkus, artister, klovner og dyr. Bildene har en understrøm av drifter og følelser. På utstillingen på Soli presenteres flere slike verk hvor også den sosiale Paris-stemningen fra oppveksten dominerer.

Smith-Hald jobbet videre, med sterk billedsymbolikk hvor mennesket ble fremstilt som dyr, og dyret fikk menneskelignende trekk. Svarte konturer, dype kontraster mellom lys og mørke, en dramatisk penselføring og ulmende koloritt, sammen med den forvrengte figurtegning, ga bildene en særpreget uttrykkskraft. De norske kritikere påpekte elementer fra tysk ekspresjonisme, men først og fremst hans tilhørighet til fransk kunst bl.a. med innflytelse fra Picasso. Smith-Hald representerte Norge på den tysk-norske utstilling i Dortmund 1967. Ved denne og fire andre utstillinger i Tyskland i 1966 og -67 trakk de tyske kritikerne paralleller til Edvard Munch og hans forhold til tyske ekspresjonister.

Bjørn Smith-Hald døde i 1964, 81 år gammel. Han fikk stor oppmerksomhet hos flere betydelige samlere, deriblant Kaare Berntsen. Etter kunstnerens død var det ikke lett å oppdrive arbeider for salg, og de få verkene som ble solgt på auksjon, både på Blomqvist og Sotheby's i London,  oppnådde sensasjonelt høye priser. Vi er beæret over å kunne presentere en betydelig samling originaler for salg av denne myteomspunnede kunstneren fra Moss, 60 år etter sin død.





Per Ove Sødal
Han er selvlært og har siden 1997 vært billedkunstner. Han bor og arbeider på Sørlandet, og det er maleri og grafikk som er hans uttrykksformer.

Motivene til Sødal er alltid bygget opp med geometriske former samtidig som de inneholder elementer av mystikk og undring. Siden han bor på Sørlandet og tilbringer mye tid i Ny-Hellesund, er det nok naturlig at havet, uthavner, fiskevær og naust har en sentral plass i motivene hans. I motivene er det ofte natt, kveld eller den blå timen. Husene er ofte skakke og falleferdige. Men husene kan også bli et håp i mørke.

I de grafiske arbeidene er det særlig stoffligheten og fargelagene som kunstneren er opptatt av å få fram.

Sødal er tilknyttet Kristiansand Grafiske Verksted, og i årene 2007 til 2009 hadde han Kjell Nupen som mentor i grafikk.





Borghild Thyri
Golden Green

Da vi så bilder av arbeidene til Borghild Thyri første gang ble vi straks grepet av de gode komposisjonene og den fine estetiske tilnærmingen. Dette kunstnerskapet ville vi studere nærmere og fikk komme på atelierbesøk. Vi forsto raskt at vi ønsket en utstilling med denne kunstneren på Soli.

Borghild Thyri (f. 1964) er oppvokst i Asker og tilbrakte alle ferier på farsgården Thyri i Lærdal. Hun har utdannelse fra Buskerud husflidskole, Westerdals, Kunsthøyskolen i Holbæk og Strykejernet. Hun er representert ved Galleri Allmenningen, tidl. Galleri Nobel, Hå gamle Prestegard, Grenen kunstmuseum, Kunst rett Vest, Albin Upp og Galleri Walaker. Hun bor og arbeider på Fornebu.

Thyri sier selv:
Mine malerier er lette, flytende og stofflige. I sentrum står fargen og flaten. 
Jeg kretser rundt maleriet og arbeider energisk og dynamisk. Store transparente fargeflater påføres lag på lag. Mens bildet endres og komposisjonen stadig skifter form, ser jeg etter elementer som strammer opp. 

Tematisk kretser arbeidene mine rundt landskap og naturopplevelser, som en slags gjendiktning av minner og erfaringer. Det handler også om en åpen og eksperimentell prosess, om frihet, og en søken etter orden og harmoni. 

I spennet mellom det opake og det transparente i et bilde, befinner rommene og historiene seg. Det er inn dit jeg har lyst til å invitere betrakteren.